Det må bli de blaa!
Toppserien 2010 kan bli en uforutsigbar affære. Ikke helt i toppen, selvsagt, der alle regner med at Stabæk skal klare det de burde klart i fjor, nemlig sikre seg klubbens første seriemesterskap på kvinnesiden. Og ikke helt i bunnen heller, der alle tror at Linderud-Grei får et like tøft møte med det øverste nivået som Larvik, Fart, Fortuna og Sandviken har fått de to siste sesongene.
Men midt i mellom. Der er Toppserien mer uforutsigbar enn på lenge. Regjerende seriemester Røa har mistet spillere, det samme har bronsevinnerne fra Kolbotn. Hva skjer med de tapende cupfinalistene som har byttet navn fra Team Strømmen til LSK Kvinner? Og kommer det en overraskelse fra nord eller vest?
Nytt av året er det at du kan se én kamp fra hver serierunde direkte på www.tv2sumo.no. Dessuten sender vi som tidligere et utvalg kamper på TV 2, og begynner med det meget interessante oppgjøret Kolbotn-Stabæk i andre serierunde.
Her er mitt tabelltips for sesongen som sparkes i gang 2.påskedag. Hva tror du?
1 Stabæk
Jeg var ikke den eneste som tippet Stabæk som seriemester i 2009, og ettersom laget kun var én scoring på Røabanen i siste serierunde unna å oppfylle den profetien, var vi vel ikke helt på jordet. I år tipper alle bæringene på topp igjen. Riktignok er Melissa Wiik og Solveig Gulbrandsen borte, men inn har kommet Ingrid Camilla Fosse Sæthre (tidligere landslagsspiller som har gjort comeback), arbeidsjernet Lisa-Marie Woods og en av Toppseriens aller mest spennende nykommere Saba Soofi fra Kongsberg. Som i fjor synes jeg det bakre leddet ser svakest ut (litt avhengig av om Stabæk velger å bruke Trine B. Rønning som stopper eller ikke), men i denne sammenheng betyr ”svakest” like fullt sterkere enn hos de fleste konkurrentene. Roger Finjord har kommet inn som ny trener. Dette er hans første jobb som hovedtrener i Toppserien, men han har mange år bak seg som spillerutvikler i krets og som trener for aldersbestemte landslag og jeg tror han tar seriegull i første forsøk.
2 Røa
Denne klubben har hatt suksess med å snakke ned forventningene tidligere, og Geir Nordby forsøker det samme i år når han sier at dersom 2010-mannskapet tar medalje er det en større prestasjon enn alle seriegullene. Lene Mykjåland og Becky Sauerbrunn har forsvunnet til Washington Freedom; Marie Knutsen, Marit Fiane Christensen og Kristine Edner Wæhler er i lykkelige omstendigheter, i tillegg til at også landslagsbacken Camilla Huse er borte. Det betyr selvsagt at laget er betydelig svekket. Men mye viktigere er de spillerne som fortsatt er igjen i klubben og Røas førsteellever ser også i 2010 meget sterk ut. Spennende å se om Elise Thorsnes blir en permanent løsning på midtstopperplass og om spillere som Emilie Haavi, Anne Vikre og Ada Finskud kan fortsette utviklingen og etablere seg som fast inventar på Toppserie-laget. Se heller ikke bort fra at nykommer Kine Kvalsvik (Sandviken) fortsetter der Lene Mykjåland slapp, som Toppseriens toppscorer. For Røa, som stort sett fungerer best fra juni til begynnelsen av november, handler det om å ikke avgi for mange poeng til andre topplag tidlig på sesongen. Gjør de ikke det, kan de faktisk pushe Stabæk i kampen om seriemesterskapet hele veien inn.
3 Arna-Bjørnar
Bergens-klubben har alle muligheter i år til å tangere sin besteplassering i Toppserien. Trener Morten Kalvenes har flust av aldersbestemte landslagsspillere å velge fra, i tillegg til etablerte A-landslagsspillere som Maren Mjelde. Har mistet Stine Andreassen (som spilte halve sesongen før hun reiste til Røa) og Aimee Edriss, men ettersom Skarbø og Giske er tilbake for fullt etter mye skadetrøbbel og den gode høyrebacken Astrid Grøttå Ree er hentet fra Klepp, synes jeg Arna-Bjørnar totalt sett framstår som et sterkere lag i år. Har de siste par sesongene slitt med å ta det siste steget opp i medaljestriden, det steget har laget alle muligheter til å ta i år.
4 LSK Kvinner
Kanarifansen har ikke sluttet opp om LSKs nye Toppserie-lag på samme måte som Stabæk Support gjorde det i fjor, og det er egentlig litt synd, for dette laget kan også i år kjempe om medaljer. Marita Skammelsrud Lund mister første del av sesongen og fjorårets toppscorer Una Nwajei er tilbake i Grimstad. Men særlig midtbanen holder høyt Toppserie-nivå og framover på banen kan Ida Elise Enget og Rhian Wilkinson (som kan brukes i flere posisjoner) skape trøbbel for de fleste. Tidligere landslagsspiller Ranveig Karlsen har holdt på lenge blant aldersbestemte lag i LSK-systemet, nå blir hun historiens første trener for LSKs Toppserie-lag.
5 Kolbotn
Jeg bommet grovt da jeg tippet Kolbotn på en sjetteplass i fjor, men selv om Dan Eggen har vist seg som en lagbygger av rang og dessuten innført metoder ved fysisk trening og restitusjon som gjør klubben til en av ligaens beste på dét området, er det nesten utenkelig at Kolbotn skal ta medalje også i år. Herlovsen, Helgadottir, Colombo Nilsen, Lindblom, Schjeldrup, Holstad Berge, Mumtaz og Woods; det er ikke noe nytt at Kolbotn mister spillere etter en sesong, men dette er ganske ekstremt. Har fått inn en ok sisteskane i finske Korpela og Smørsgård er en god signering fra Klepp. Christensen, Dovland, Stavne og Haanes er unge spillere som sikkert bare blir bedre, i tillegg til at Ingvild Isaksen kan utgjøre en offensiv på egen hånd med sin store gjennombruddskraft. Men jeg er særlig skeptisk til om de finner en god nok stoppermakker til Vikestad og en sentral midtbanespiller som kan gjøre i nærheten av den jobben Lindblom gjorde i sesong etter sesong.
6 Fløya
Laget fra Tromsø har en bedre aldersmiks i troppen enn mange av konkurrentene. Her er det både ungt og gammelt, etablerte landslagsspillere som Anneli Giske og talenter som tvillingsøstrene Karlseng Utland. Fløya har gode resultater å vise til i vinter og Trine Lise Andersen har nå hatt et år på seg til å virkelig sette sitt merke på laget. Jeg tror Fløya er et av lagene som kommer til å forbedre seg mest i forhold til fjorårets tabellplassering, da ble de nummer ti til slutt.
7 Trondheims-Ørn
Kristin Lie og Solfrid Andersen har henholdsvis blitt omskolert fra stopper til spiss og fra spiss til stopper i løpet av årene i Ørn, men denne sesongen skal de for første gang spille sammen i midtforsvaret. Det kommer sikkert til å bli veldig bra. I tillegg har klubben sikret seg kommende A-landslagskeeper Ingrid Thorbjørnsen. Men med Lie, de siste sesongenes eneste målgarantist, i backrekka, hvem blir da den offensive trusselen? Midtbanespillerne har gode ferdigheter, men er det nok duellkraft og løpsstyrke der? Økonomisk og i forhold til lisenskravene har den ærverdige klubben levd på kanten av stupet en stund. Sportslig befinner de seg på tryggere grunn, men heller ikke noe særlig mer.
8 Klepp
Et ungt lag som har svingt veldig i prestasjonene (fra kamp til kamp) de siste sesongene og med Ree og Smørsgård borte, tror jeg det blir tungt for Klepp å ta et nytt steg nærmere medalje. Kjent for å være spesielt vanskelig å møte hjemme på Jæren. Mye ansvar hviler på A-landslagsspiller Gry Tofte Ims. Dessuten blir det spennende å se om Cathrine Dyngvold og hurtigtoget Hege Hansen fortsetter utviklingen. Flinke folk rundt laget både i det sportslige apparatet og organisasjonen for øvrig. Kommer sikkert til å ta poeng fra flere av topplagene, men det blir også den eneste måten Klepp blander seg inn i medaljestriden på.
9 Kattem
Lillesøsteren i Trondheim er ikke så langt unna å bli størst. Kjetil Fosse har fortsatt det gode arbeidet Tarjei Smågesjø startet, og den tidligere spillerutvikleren i Odd Grenland får mye ut av det mannskapet han til en hver tid disponerer. Det er han da også nødt til, for Kattem har valgt en ganske annen vei enn for eksempel Donn. Her er det ikke hentet en eneste utenlandsk spiller, i stedet finnes det en drøss talenter som Rikke Storø, Maren Snekvik og Marit Tananger. Har slitt med skader på potensielt gode offensive spillere som Adserø, Hermann og Jevne, men vil få et betydelig løft dersom midtbanestrategen Katrine Andresen er tilbake på 2008-nivå.
10 Donn
Én ting skal nyopprykkede Donn ha, de skaffer seg oppmerksomhet i lokalpressen på Sørlandet, enten det handler om nysigneringer fra USA og Portugal eller krangel med stiftelsen Cultiva om mangel på tilskudd til kvinnefotballen. I utgangspunktet liker jeg støy og hårete mål. Om Donn-laget holder til å berge plassen i Toppserien, er derimot et åpent spørsmål. Jeg tror det blir en beinhard kamp med sørlandsrival Amazon om å unngå 11.plassen, og det vil selvsagt bli ekstra bittert for den av de to som eventuelt rykker ned. Donn slo Amazon 2-1 i generalprøven, og tomålsscorer Shannon Smyth viste at hun er en av Donns nykommere det skal bli spennende å følge. Får trolig utsatt sin første kamp mot Kolbotn på grunn av dårlige baneforhold.
11 Amazon Grimstad
Una Nwajei er tilbake og på sitt beste og brukt riktig er hun en offensiv spiller av høy Toppserie-klasse. Amazon var relativt gjerrige i fjor, men det skortet voldsomt framover. I tillegg til at Nwajei er tilbake, kan det ligge an til at kaptein Stine Sannæss dyttes fram i det fremste leddet. Og på midtbanen kan det være duket for et comeback for Margunn Haugenes, i hvert fall i enkeltkamper der trener og husbond Gaute Haugenes ser behovet. Sesongen blir etter alt å dømme en eneste lang kamp for tilværelsen.
12 Linderud/Grei
På tide at et lag fra Oslo øst er tilbake i Toppserien, men oppholdet blir trolig kortvarig. Laget gikk fra bunnen av 1.divisjon til Toppserien på rekordtid og har ingen tunge nysigneringer å vise til i løpet av vinteren. Trener Glenn Kleven får gode skussmål, men har et fryktelig ungt mannskap, selv i Toppserie-sammenheng. Sorry, men dette er bare ikke bra nok.
Permalink
Del med andreJenter til å dø 'a
Dagen etter at Røa toppet The Double med avansement til kvartfinalen i Champions League, og dermed fullførte sin beste sesong noensinne, er det på sin plass å hylle en eksepsjonell prestasjonsgruppe og gjøre seg noen tanker om hvorfor Røa setter alle andre Toppserie-lag i skyggen. I år som i fjor.
Seriegull, norgesmesterskap og avansement i Champions League, alt i løpet av halvannen uke, alt i løpet av fire kamper som fullstendig avgjorde om sesongen 2009 skulle bli en historisk suksess eller en fiasko og nedtur; det er i slike tider en person viser sin karakter og sin støpning. Og det er i løpet av dager som disse et fotballag, med vekt på lag, kan smuldre hen under forventningspresset eller gå opp i en større enhet, ti ganger sterkere enn summen av de enkelte spillerne.
Små marginer? Ja visst. Ett eneste mål til Stabæk i seriefinalen, og gullet ville havnet hos erkerivalen på andre siden av Lysakerelva. En Zvezda-scoring da Røa blottla seg i sluttminuttene av den første åttedelsfinalen, eller da russerne trykket på som verst i returkampen, ville satt en stopper for Europa-eventyret. Og Diana Matheson skulle aldri vært vinket av for offside da hun plutselig var alene med Caroline Knutsen i den 2.omgangen av cupfinalen. Det kunne fort blitt i hvert fall ekstraomganger i Telenor Arena.
Men flaks? Det er bare tapere som snakker om flaks og uflaks i fotball. For i det lange løp får du betalt for den innsatsen du legger ned på hver eneste trening og i hver eneste kamp. Og de beste lagene har marginene med seg. Det er ikke tilfeldig.
Og i Røa-leiren ser det ut til at den ene triumfen utløser en energi som øker sjansen for å lykkes også i neste kamp. Det er ikke metthet å spore etter et nytt seriegull, et nytt cupmesterskap, derimot er gleden over å lykkes så iøynefallende at ingen kan være i tvil om hvor ekte motivasjon kommer fra. Den kommer innenfra, fra hver enkelt bankende Røa-hjerte.
Vi var mange før sesongen som tippet Stabæk som seriemester 2009. Alt annet virket usannsynlig. Ikke fordi de regjerende mesterne hadde blitt så mye dårligere. Men fordi nyskapningen fra Bærum var omgitt av en enorm entusiasme, kunne trekke veksler på tippeligaklubben Stabæks profesjonelle organisasjon og ikke minst fordi det tidligere Asker-laget (i seg selv et ganske slagkraftig mannskap) var forsterket med tre av de mest toneangivende spillerne i Toppserien dette årtusenet: Kristy Moore, Solveig Gulbrandsen og Trine B. Rønning. Legg til den danske landslagsspissen Maiken Pape, og det er kanskje ikke så rart at enkelte i andre klubber hvisket misfornøyde om ”kjøpelag”. For en mer lyssterk stjernehop har vi aldri sett på den norske Toppserie-himmelen.
Og for å være selvrettferdig i ett eneste avsnitt: Det er ganske spesielt at et lag som taper kun én kamp hele Toppserie-sesongen ikke ender opp som seriemester.
Men det koster poeng å spille uavgjort. Røa på sin side tok kun ett poeng mot Stabæk og gikk på en stjernesmell på hjemmebane mot et Kolbotn i full vårblomst. Men jentene fra Oslo vest har vist i flere sesonger at de tar hver eneste motstander på alvor, de virker alltid motiverte enten oppgaven ansees enkel eller umulig, de går sjelden på blemmer mot antatt svakere lag. Og de kan være fullstendig ubarmhjertige: Hvorfor vinne 5-0 hvis det er mulig å score seks, sju eller åtte ganger!
Kontinuitet på både spiller- og ledersiden er et annet stikkord for Røas suksess. Ole Bjørn Edner startet med kvinnefotball i Røa IL for at datteren Kristine skulle ha et tilbud. Begge er fortsatt med, henholdsvis på benken og på banen. Trener Geir Nordby har vært med på hele oppturen, det samme har lillesøster Siri, stolt kaptein da pokalen ble løftet til værs i Telenor Arena forrige lørdag. Og årets lagoppstilling i cupfinalen inneholdt bare to endringer i forhold til startelleveren i fjorårets finale. En slik kontinuitet gjør selvsagt også at spillerne er komfortable i sine roller, sikre på sine relasjoner med nærmeste lagvenninne og trygge på strukturen i laget som helhet. Samtidig har Røa vist at det er mulig å lykkes der selv med en annen historie og bakgrunn. Camilla Huse har levert en fantastisk sesong. Elise Thorsnes har slitt litt mer med å finne seg til rette, men ble tross alt matchvinner i cupfinalen. Og med kvartfinaler i Champions League som en gulrot foran neste sesong, bør det være mulig å holde på det samme mannskapet også i 2010. Hvorfor gi seg nå, Siri og Kristine? Hvorfor dra til USA eller en av de andre Østlands-klubbene når dere kan spille Champions League-finale i Madrid i mai, Lene og Elise?
I resten av kvinnefotball-Norge finnes det nok dem som irriterer seg grønne over at Røa-jentene stikker av med en stor del av den (totalt sett ganske beskjedne) medieoppmerksomheten som blir Toppserien til del. Landslagsnekten under Bjarne Berntsens siste år fikk enkelte til å snakke om bortskjemte vestkantjenter, som ikke tålte å bli stilt krav til. Trener Nordby er visstnok ikke fotballfaglig sterk nok. Og noen tåler rett og slett ikke at Røa-spillerne alltid synes å være så fordømt blide, så overstrømmende hyggelige og koselige.
Den kritikken tipper jeg bare får Røa-spillerne til å smile enda bredere. Og prestere enda bedre.
Gratulerer med en fantastisk sesong!
PS! Og til de av dere i Røa som ikke har vært der: Madrid er en fantastisk by, jeg anbefaler å ta en tur dit rundt 20.mai neste år.
Inne i varmen
Cupen har en særdeles sterk stilling i Norge sammenlignet med de aller fleste land. Og selv om cupfinalespill betyr mye for gutta fra Aalesund og Molde, er det nok jentene fra Røa og Team Strømmen som merker størst forskjell fra treningshverdag til cupfest.
Journalister på sidelinja under treningene, invitasjoner til nettmøter, tv-reportasjer og avisportretter, prisdryss i beste gullrekke-sendetid, kanskje 10 000 tilskuere og til slutt bankett på ærverdige Grand hotell; både oppladningen til årets største kamp og selve finalehelgen er helt annerledes enn det spillerne i Toppserien er vant til. Dette er ikke bare Fotballfesten med stor F, det er også en sjelden sjanse til å ta litt større plass i rampelyset, en mulighet til å kjenne på litt av det som er dagligdags for Skiri og Aarøy, Berg Hestad og Hoseth.
For Røa-spillerne kommer lørdagens finale i Telenor Arena attpåtil midt i en kampperiode som kanskje er den mest hektiske og mest avgjørende i klubbens historie. Seriegullet ble sikret med 0-0 mot Stabæk i siste serierunde for en uke siden. Onsdag ble det på nytt en målløs kamp på Røabanen da forrige sesongs tapende finalister Zvezda var gjester i første kamp i åttedelsfinalen i Champions League. Og mandag setter laget kursen mot Perm, Sibirs vestlige innfallsport, for et returoppgjør som forhåpentligvis ender med et historisk avansement. Vi skal ikke dvele for mye ved den to timer lange turen med Aeroflots innenriksfly fra Moskva til Perm, eller tidsforskjellen på fire timer, eller at værmeldingen for det som inntil 1991 het Lenin Komsomol stadion tilsier fem minusgrader på kamptidspunktet. Men det får i hvert fall lørdagens tur til Fornebu til å framstå som en hvilken som helst shoppingutflukt til CC Vest-senteret for seiersvante Røa-jenter.
Dette er Røas fjerde cupfinale og de har fortsatt til gode å tape. Det er samtidig en reprise på fjorårets finalemøte, noe som skulle bety særdeles revansjesugne Team Strømmen-spillere. Romerikingene var nærmere Røa i serien forrige sesong, men var likevel i realiteten sjanseløse på Bislett. Team Strømmen anno 2009 havnet langt bak medaljelagene Røa, Stabæk og Kolbotn, men har altså spilt seg fram til en ny finale og kanskje kan de håpe at motstanderen merker det tøffe kampprogrammet. Røa har dessuten gått målløse av banen i to kamper på rad og verken mot Stabæk eller Zvezda virket de særlig skarpe innenfor motstanders 16-meter. Om det er en trend eller tilfeldighet vet vi mer om lørdag kveld.
Da vet vi også om det kommer over 10 000 mennesker til Telenor Arena. Det burde være innen rekkevidde. For to lag som spiller på kunstgress til vanlig burde også underlaget passe glimrende, og jeg har hørt flere spillere som er svært godt fornøyde med å spille innendørs nå som kalenderen viser november og snøfillene driver gjennom oslogatene.
Se Røa-Team Strømmen på TV 2 lørdag fra kl. 15.30.
En gull-thriller på høy tid
3
Ganz oder gar nicht
1
Til EM uten forventninger, men med ny formasjon
1
La den rette komme inn
7
Dan is the man - i Toppserien
Starten på en epoke
3
Slik ender Toppserien 2009
5
Landslag på historisk bunnivå
11
Finanskrise. Igjen.
3
Den nye vinen
1
Ikke til å leve med
1
Kolbotn Rock City
USA håper på Marta - og kanskje Melissa
1
Fart gjør det rette
1
Vi tar kvinnefotball på alvor!
4
